I dagens marked florerer det av kikkerter med mer eller mindre fancy navn og spenstige bokstavkombinasjoner – ofte for beskrive kvaliteten på glasset som er brukt i kikkerten. I mange tilfeller er dette reelt, men dessverre er det også mange tilfeller av ren svada / salgstriks.

På de aller fleste kikkerter i de lavere prisklassene (opp til 4-5000 kr) benyttes det standard glass uten noen spesielle egenskaper. Dette er gunstig sett fra et prisperspektiv, men ytelsen blir ofte også deretter. Dyrere kikkerter bruker vanligvis dyrere glass, og gjerne da en type glass som korrigerer bort uønskede brytningsavvik som alltid oppstår når dagslys passerer gjennom et sett med linser og prismer – kalt "kromatisk aberrasjon".

<Bilde av kromatisk avvik> - Kommer

ED-GLASS
ED er forkortelse for "Extra-Low Dispersion", oversatt til norsk betyr dette "lav spredning", og dette er den vanligste typen glass som brukes for å redusere kromatisk aberrasjon. ED-glassets egenskaper gjør at de fleste fargene brytes på tilnærmet samme punkt i glasset. ED-glasset eliminerer ikke fargebrytningsavvik helt, men bidrar til å redusere det merkbart – noe som også medfører et merkbart skarpere bilde – sammenlignet med kikkerter med vanlig glass. Dette glasset finner man gjerne i kikkerter allerede fra ca. 5000 kr og oppover.

Egenskaper
ED-glasset reduserer fargebrytningssavvik merkbart, sammenlignet med standard glass. Hvor effektivt glasset er kommer an på kvaliteten på glasset (ja, det finnes flere graderinger her også – m.a.o. både rimelig og påkostet ED-glass).

Produksjon og kostnad
Enklere å produsere enn fluorittglass, og derfor rimeligere. Dette gjør at ED-glasset er mye brukt i mellomprissjiktet.

Hvor brukes det
ED-glass brukes i mellomprissjiktet og helt opp til nedre del av premiumsjiktet – både på håndkikkerter, teleskop og stjernekikkerter – typisk på håndkikkerter fra 5-6000 kr.

FLUORITTGLASS
Fluoritt er egentlig et mineral og blandes i rå-glasset for endra råere egenskaper enn ED-glasset. Men det er både vanskeligere og mer tidkrevende å produsere, og derfor vesentlig dyrere.

Egenskaper
Fluorittglasset går enda et skritt videre og er overlegent bedre enn ED-glass når det kommer til å redusere fargebrytningsfeil. 

Produksjon og kostnad
Vanskeligere og mer tidkrevende å produsere, noe som gjør det vesentlig dyrere enn ED-glasset.

Hvor brukes det
Fluorittglass brukes brukes utelukkende i premium kikkerter – både håndkikkerter og teleskop, til en viss grad og i stjernekikkerter – typisk på håndkikkerter og teleskop fra ca. 15-20 000 kr og oppover.

APOKROMATISK "GLASS"
Forkortes gjerne til bare "APO". APO er ikke en betegnelse på en spesiell type glass, men snarere en betegnelse på to eller tre spesialglass* satt i system for å redusere kromatisk aberrasjon. Dagslys inneholder hele fargespekteret, men ulike farger har ulik bølgelengde. Her vil f.eks. fargene blå, rød og grønn brytes på forskjellige steder i glasset. Målet med å kombinere flere spesialglass (ED eller fluoritt) er å sørge for at rødt, blått og grønt lys brytes nærmere hverandre – og helst på samme eller tilnærmet samme punkt i glasset. Dette medfører en betydelig reduksjon i fargebrytningssavviket (kromatisk aberrasjon) som overgår ett enkelt spesialglass med god margin. To spesialgass satt sammen får ofte betegnelsen "Doublet" og tre spesialglass satt sammen får betegnelsen "Triplet". Denne optiske løsningen finner man gjerne i dyre stjernekikkerter, gjerne fra 15-20 000 kr og oppover.

Egenskaper
En kombinasjon av to eller tre spesialglass reduserer fargebrytningssavvik til et absolutt minimum, og egenskapene overgår ytelsen til ett enkelt spesialglass.

Produksjon og kostnad
Stor variasjon på pris etter om det er "Doublet" eller "Triplet", og om spesialglasset som er brukt er ED- eller fluorittglass.

Hvor brukes det
Apokromatisk "glass" brukes i premiumsjiktet – fortrinnsvis på de dyreste stjernekikkertene, fra 15-20 000 kr og oppover.

* Spesialglass kan her være både ED-glass og fluorittglass

Presisering omkring symboler og benevnelser
Vi bør i her presisere at selv om to kikkertmodeller deler de samme modellbetegnelsene, betyr ikke det nødvendigvis at de stiller likt. Ja, det vil gi en viss indikasjon på hva du kan forvente av bildekvalitet, men betegnelsen sier i seg selv ingenting konkret om glassets opprinnelse, sammensetning, materialkvalitet/puritet eller videreforedling (sliping), ei heller noe videre om hvor godt kikkertens optiske bestanddeler "samarbeider" med hverandre. Derfor kan man ikke uten videre anta at to modeller med samme betegnelse stiller helt likt ved startstreken. Her vil pris gi en viss pekepinn om hvor god kikkerten faktisk er.