Under forklarer vi de viktigste optiske begreper som brukes for å beskrive kikkerter og spottingscope. Enkelte av disse er med i våre tester.

FORSTØRRELSE
Ved valg av kikkert er det viktig å ha kontroll på begrepene. En kikkert med betegnelsen 8x42 har 8x forstørrelse og objektivdiameter på 42 mm. Forstørrelsen avgjør hvor stort motivet blir på din netthinne. Med stor forstørrelse trekker du motivet nærmere deg.

OBJEKTIVDIAMETER
Objektivdiameteren forteller hvor mye lys kikkerten slipper inn. En kombinasjon av stor objektivdiameter og lav forstørrelse gir stor lysstyrke og dermed gode egenskaper i skumring/mørke.

UTGANGSPUPILL
En kikkerts utgangspupill er den lysåpningen du ser i okularene når du holder kikkerten rettvendt omtrent en armlengde fra deg. Utgangspupillens diameter kan regnes ut ved å ta objektivdiameteren og dividere den med forstørrelsen. Utgangspupillen til en 8x42-kikkert blir 42 : 8 = 5,25 mm.

GEOMETRISK LYSSTYRKE
Kikkertens geometriske lysstyrke regnes ut ved å ta kvadratet av utgangspupillen, dvs. multiplisere utgangspupillen med seg selv. Lysstyrken til en 8x42 kikkert blir dermed (42 : 8)2 = 5,25 x 5,25 = 28. Ved hjelp av lysstyrken kan får du en pekepinn på hvor lyst bilde kikkerter med ulik forstørrelse og objektivdiameter gir. Desto større tall for lysstyrke, jo lysere bilde. Men vær oppmerksom på at dette kun er et teoretisk/matematisk tall og forteller ingenting om hvordan en kikkert egentlig presterer. Man kan oppleve at to kikkerter med samme geometriske lysstyrke yter vidt forskjellig fordi den optiske kvaliteten på kikkertene er forskjellig. Dette punktet bør derfor ikke vektlegges i særlig grad, og er derfor ikke med i testene våre.

NATTSYN
Når du skal avgjøre hvilken lysstyrke som er passende for den kikkert du skal velge, er det også andre forhold som bør tas i betraktning. Pupillen i menneskets øye kan være 2 mm i diameter i dagslys og øke til 8 mm i svakt lys. Så lenge kikkertens utgangspupill er lik eller større enn øyets pupill, vil kikkerten ikke minske lyset som når netthinnen. I dagslys opplever du en 8x20 lommekikkert like lys som en stor 8x56-kikkert fordi øyets pupill er mindre enn begge kikkertenes utgangspupiller. I svakt lys vil øyets pupill utvide seg, og hvis pupillen blir større enn kikkertens utgangspupill, vil synsopplevelsen være mørkere gjennom kikkerten enn med det blotte øye.

Et voksent menneskes nattsyn avtar i takt med økende alder. Det skyldes i hovedsak at pupillens evne til å utvide seg, avtar. I tabellen under ser du hvor stor pupillen kan bli i nattemørket. Det er viktig å ha dette i tankene når du skal velge kikkert – det er liten hensikt i å kjøpe en kikkert med større utgangspupill enn ditt eget øyes maksimale pupill.

Reduksjonen i øyets maksimale pupilldiameter med alderen:
20 år: 8,0 mm
30 år: 7,0 mm (7x50/8x56)
40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56)
50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50)
60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42)
70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32)
80 år: 2,5 mm (8x20/10x25)

Fra 50 års-alderen kan øyets pupill åpne seg til bare 5 mm diameter. Med tanke på lysstyrken alene vil det være bortkastet å kjøpe en kikkert med større utgangspupill enn dette. En 8x42 vil oppleves like lys som en 8x56, også i mørke. Men det finnes noen grunner til at 8x56 likevel kan være et bedre valg enn 8x42 – selv om fordelene med førstnevnte ofte vil være marginale. I de neste avsnittene vil vi redegjøre for disse grunnene.
Kikkerter med større objektiv yter erfaringsmessig en ørliten tanke bedre oppløsning og kontrast, og de gir dessuten litt mindre sløring og reflekser i motlys. Dermed oppleves 8x56-kikkerten noe bedre i svakt lys enn 8x42-modellen – selv om mengden lys som når netthinnen, er lik for begge kikkertene.
En annen faktor som taler for 8x56-kikkerten, er den økte synskomforten. Den skyldes stor utgangspupill og dermed stort slingringsmonn i innstilling av kikkertens pupillavstand og i plasseringen av øyet i forhold til den optiske akse.

Ettersom øyepupillen på eldre personer ikke kan overstige 3–4 mm, er det desto mer viktig at disse kikkertbrukerne velger kvalitetsoptikk med førsteklasses glasskvalitet og coatinger på linser og prismer fordi dette gir økt lysgjennomgang. Det kan være stor forskjell i lysheten i bildet på eksempelvis to 8x42-modeller, selv om utgangspupillen er lik på begge kikkertene.

I tillegg til glasskvalitetens og coatingenes evne til å slippe gjennom lys, spiller også prismestørrelsen inn for hvor lys en kikkert kan bli. I rimelige kikkerter er gjerne prismene ikke dimensjonert store nok til å fange opp hele strålebunten som kommer inn gjennom objektivet. En enkel sjekk av om prismene er store nok, er å se gjennom kikkertens utgangspupill på en armlengdes avstand og fastslå om åpningen er jevnt lyssterk over hele den sirkulære flaten – ikke gråsladdet ut mot randsonen til kun et firkantet hull med full lysstyrke og kontrast.

DEMRINGSTALL / SKUMRINGSVERDI
Tysk optikkindustri innførte i sin tid begrepet demringstall for å beskrive en kikkerts skumringsegenskaper. Demringstallet ble definert som kvadratroten av produktet mellom forstørrelse og objektivdiameter. I henhold til denne formelen øker en kikkerts skumringsegenskaper med økende forstørrelse. KikkertSpesialisten mener dette blir helt feil.

Eksempel: 10x50 og 7x35 har samme utgangspupill og dermed identisk geometrisk lysstyrke. Påstanden fra «demringstall-tilhengere» om at en 10x50 er lysere enn en 7x35, er feil og strider mot en av de grunnleggende teoremer innen lysteori. Det som skjer er at den større forstørrelsen narrer øyet til å tro at bildet er lysere på grunn av at man ser flere detaljer. Dette er spesielt tydelig når belysningen er svak (i grålysning og skumring).
Vi vektlegger derfor ikke dette punktet.

SYNSFELT
Kikkertens synsfelt oppgis som diameteren på sirkelen i terrenget du ser på 1000 meters avstand. Stort synsfelt, som oppnås når okularet har vidvinkelkonstruksjon, gjør det lettere og raskere for deg å sikte deg inn mot objektet, for eksempel en liten fugl. Stort synsfelt gir dessuten god oversikt over terrenget rundt fuglen selv om kikkerten har høy forstørrelse. I praksis betyr det siste at en kikkert med 10x forstørrelse og stort synsfelt får med mer av terrenget rundt fuglen enn 10x-kikkerter med mindre synsfelt – selv om fuglen framstår like stor gjennom begge kikkertene. Noen kikkerter har ofte en «W» med i modellbetegnelsen – nettopp for å angi dette, f.eks. Swarovski SLC 8x42 WB.

NÆRGRENSE
Denne angir korteste avstand kikkerten kan skarpstilles på.

PORROPRISMER OG TAKKANTPRISMER
Dette er de to vanligste konstruksjoner for kikkerter og spottingscope. Porroprismekikkerter er kikkerter med tradisjonelt utseende. Takkantprismekikkerter har et slankere utseende med rette prismehus, og de er mer kompakt.

Objektivene i en tradisjonelt konstruert porroprismekikkert er plassert med større avstand fra hverandre. Dette gir et mer tredimensjonalt bilde, dvs. bedre dybdefølelse.

Et problem med takkantprismer er at når lysbølger blir reflektert mellom motstående glass­flater i et prisme av denne typen, endres lysbølgenes fase, bl.a. med nedsatt oppløsning og kontrast som resultat. Takkantprismekikkerter i lavere og midlere prisklasser lider av dette. Her var Zeiss først ute og fasekorrigerte i 1988 takkantprismene i alle sine Dialyt-kikkerter. Nyheten besto av en overflate-coating av prismene som reduserer svakhetene ved takkantprismer til det minimale.

Noen produsenter påfører sølvcoating på de prismeflatene hvor lyset reflekteres. Det gjøres for å redusere mengden lys som går tapt eller kommer ut av kurs under refleksjonen. Noen fabrikanter har innført andre spesialcoatinger på prismene for å redusere lystapet, enkelte med mange titalls lag av coatinger.

VANNTETTHET
En vanntett kikkert tåler høy luftfuktighet, regn og neddykking i vann uten å ta inn vann eller dugge innvendig. I praksis kan du bare stole på kikkerter som er hermetisk forseglet og fylt med nitrogen – det er bare disse som er garantert vanntett. Disse slipper heller ikke inn støv som legger seg på linseflatene. På engelsk omtales vanntette kikkerter som «waterproof», mens kikkerter som bare til enn viss grad hindrer vanninntrengning, omtales som «weather proof», «weather resistant», «splash proof» eller «water resistant». Kikkerter av de sistnevnte kategoriene er ikke fylt med nitrogen, men inneholder luft. En utbredt misforståelse blant kjøpere og ukyndige kikkertforhandlere er at gummierte kikkerter er vanntette. Se «Gummiarmering» nedenfor.

GUMMIARMERING
Gummiarmeringens primære funksjon er å beskytte kikkerten mot støt og skraper, bidra til et bedre og sikrere håndgrep og gjøre kikkerten mindre kald å holde i vinterstid. Gummiarmering alene hindrer ikke vann og fuktighet i å komme inn fordi det fortsatt finnes mange andre veier fuktigheten kan trenge inn.

OPPLØSNING
Evnen til å skille detaljer/linjer fra hverandre. Oppgis i antall linjer pr. millimeter.

KONTRAST
Evnen til å skille mellom lyst og mørkt. Høy kontrast betyr i praksis en «krystallklar» gjengivelse – uten tegn til grålig gjengivelse av lyseste hvitt og mørkeste svart.

FAKTISK LYSSTYRKE
Kikkerters evne til å slippe gjennom lys, varierer med bl.a. antall linseelementer, glasskvalitet og coatinger. En 10x42 med god lysgjennomgang kan ha et lysere bilde (større faktisk lysstyrke) enn en 10x50-kikkert med dårligere lysgjennomgang, selv om sistnevnte har betydelig større objektivdiameter og geometrisk lysstyrke.

RANDSONE-SKARPHET
Hvor langt utover fra sentrum bildet fremdeles har høy oppløsning.

SYNSFELT VED BRILLEBRUK
Mange kikkertbrukere er vant til å ta av seg brillene når de bruker kikkert. Det måtte du alltid gjøre med gamle kikkerter og enkelte rimelige modeller. I siste halvdel av 1900-tallet fikk kikkerter nedbrettbare øyerør av gummi (øyemuslinger), og fra 1990 begynte de å få stive, nedskyvbare eller nedskrubare øyerør. Alle disse tre typer øyerør gjør at brillebrukere kommer så nær linseoverflaten på okularet at de ikke mister nevneverdig synsfelt. Det betyr at kikkertbrukeren kan beholde brillene på – og det er som regel en fordel. Ofte fikk kikkerter med fullt synsfelt for brillebrukere betegnelsen B i navnet, f.eks. 8x40 BWGA. I dag har så godt som alle kikkerter moderne øyerør egnet også for brillebrukere.

ROBUSTHET
Robust, støtsikker konstruksjon, bestandige materialer, god slitestyrke og mekaniske løsninger som tåler langvarig bruk. At en kikkert har kropp som helt eller delvis er laget i plast eller komposittmateriale – i stedet for metall – trenger ikke nødvendigvis å være en bakdel. Det er skjedd mye på materialfronten, noe som gir robuste konstruksjoner, på tross av lettere og kanskje utradisjonelt materialvalg.

DYBDESKARPHET
Avstandsområdet hvor bildet er skarpt, sett fra kikkertbrukerens ståsted. Stor dybdeskarphet betyr at hele bildet du ser, ofte er skarpt samtidig til tross for at det inneholder objekter på ulike avstander. Stor dybdeskarphet betyr redusert behov for å fokusere på nye avstander. 7x-kikkerter har stor dybdeskarphet, og dybdeskarpheten avtar med økende forstørrelse. Dybdeskarpheten kan variere noe mellom kikkerter med samme forstørrelse, men ikke mye.

FARGEGJENGIVELSE
Hvor naturtro fargene gjengis.

MOTLYSEGENSKAPER
Evnen til å unngå reflekser, slør og kontrasttap ved bruk av kikkert mot lys, overskyet himmel og mot sol.

BRUKERVENNLIGHET
Praktisk i bruk, enkel å betjene, akseptabel størrelse og vekt for transport. Herunder hører også tilbehør som veske, reim og deksler og hvor praktisk dette oppleves i bruk.

FOKUSERING
Det finnes ulike fokuseringstyper: fokushjul, hurtigfokushendel, individuell okularinnstilling og batteridrevet autofokus. Den mest vanlige er det runde, sentralstilte fokuseringshjulet som dreies til bildet er skarpt. De fleste kvalitetskikkerter og -teleskop har denne typen senterfokus, som er både funksjonell og presis når de er konstruert riktig.

Kikkertfabrikantene hadde tidligere problemer med å lage kikkertene vanntette når de hadde sentralstilt fokuseringshjul. Vanntette kikkerter måtte derfor skarpstilles ved å dreie på begge okular (individuell okularinnstilling). Dette var tungvint. Nå finnes de beste vanntette kikkertene med sentralstilt fokuseringshjul.
De fleste båtkikkerter leveres fortsatt med individuell okularinnstilling, uten at dette oppleves som noen ulempe fordi det fra båt er ytterst sjelden at du vil se på så nære objekter at du behøver å fokusere. Med disse båtkikkertene av 7x50-typen behøver du ikke fokusere på motiver fra omtrent 20 m og til uendelig. For de fleste kikkertbrukere i skog og mark er individuell okularinnstilling tungvint fordi disse brukerne relativt ofte ser på objekter som er nærmere enn 20 m, f.eks. småfugler. Noen jegere synes det ikke er noen ulempe (snarere en fordel) med individuell fokusering på okularene fordi de sjelden bruker kikkerten på nære objekter. Fordelen med å slippe stadig fokusering er viktigere for dem. Særlig i grålysning og skumring kan det være vanskelig å fokusere. Med en kikkert som har individuell fokus trenger du ikke bekymre deg i tussmørket eller når det er bekmørkt – du vet at kikkerten alltid er i fokus.

Bushnell har modeller med fast fokus (uten justeringsmuligheter av avstand eller diopter). Med disse kan brukere med perfekt syn på begge øyne se skarpt med kikkerten fra en viss avstand (gjerne 20-30 m) og til uendelig. Brukere som er nærsynt eller har forskjellig synsstyrke på sine øyne, må alltid bruke briller for å se skarpt gjennom denne type kikkerter på alle tilstrekkelige avstander.

ASFÆRISKE LINSER
Tradisjonelle kikkert- og kameralinser har kuleform, dvs. linseflatene er formet som en del av ei kule – konkav eller konveks. Hvis man under produksjonen fraviker denne sfæriske formen og gjør linsoverflaten asfærisk, er det mulig å korrigere bort brytningsfeil i linsens randsone. I kikkerter med asfærisk optikk behøver man dermed færre linseelementer for å oppnå ønskede optiske egenskaper, og det betyr bl.a. at kikkertene kan bygges lettere. Ettersom det alltid vil være et visst lystap hver gang lyset må passere gjennom luft-linse-overganger, vil man med et redusert antall linseelementer også oppnå redusert lystap gjennom kikkerten – med et lysere synsresultat som følge.

COATING (ANTIREFLEKSBEHANDLING)
Coating er et belegg som dampes på linseoverflater for å redusere mengden lys som reflekteres og går tapt når lyset går mellom luft (eller nitrogen) og glass. Coatingen skinner ofte i grønt, blått eller rødt, men dette påvirker ikke kikkertens fargegjengivelse negativt på kvalitetskikkerter.

Noe annet er det med speilblanke rubycoatinger som skinner i oransje, av og til også speilblanke coatinger i andre farger. Dette er billige coatinger som finnes bare på rimelige modeller og er påført for å få kunden til å mene at kikkerten er fancy eller har spesielt gunstige egenskaper som f.eks. skal fjerne generende reflekser i vann på sjøen. Disse coatingene ødelegger fargene i bildet og gjør bildet urent i fargene og kaldtonet (mot blått). Slike kikkerter er spesielt dårlige i grått lys, i dis og i skumring. Sett inn bildeeksempel

I en kikkert er det mange linser og dermed mange steder hvor deler av lyset reflekteres. Reflektert lys minsker mengden lys som går gjennom det optiske systemet og gir kikkertbrukeren et mørkere synsinntrykk. Det reflekterte lyset inne i kikkerten er ute av kurs og bidrar dessuten til å redusere kikkertens kontrast og oppløsningsevne. Ensjikts belegg med antirefleksbehandling benevnes coating. Flersjikts belegg kalles multicoating og forkortes med bokstavbetegnelsen MC.

Vi gjør oppmerksom på at all tekst og grafikk på denne temasiden er bekyttet av åndsverksloven og det kreves skriftlig samtykke fra KikkertSpesialisten AS om det skal kopieres fra dette nettstedet.