FOR FØRSTEGANGSKJØPEREN - EN KORT INNFØRING
Utvalget av stjernekikkerter er blitt enormt stort og det er lett å gå i surr mellom spesifikasjoner og funksjoner. Under følger en innføring i valg av stjernekikkert og bruk av stjernekikkert. Vi håper dette vil gi deg en liten innføring i det mest elementære slik at du kan ta riktige valg.

FØRST NOEN BEGREPER...
For å forstå hvilken stjernekikkert som er riktig modell for deg har vi samlet noen elementære begreper du bør vite om.

LYSÅPNING (diameter)
Jo større diameter, desto mer lys klarer stjernekikkerten å samle inn. Stor diameter betyr at bildet gjengis lysere enn på stjernekikkerter med mindre diameter.

Jo større diameter, desto skarpere fremstår bildet. Stor diameter betyr også at stjernekikkerten bedre takler høye forstørrelser enn stjernekikkerter med mindre diameter.

Bilde under: En skisse som viser (objektiv)diameter.

OKULAR
...er et sylindrisk øyestykke som brukes til å se gjennom stjernekikkerten. Selve forstørrelsen skjer gjennom okularet, og graden av forstørrelse styres av okularets brennvidde (en tallverdi som er skrevet på selve okularet). Høyt tall (eks. 32 mm eller 40 mm) gir lav forstørrelse. Lavt tall (eks. 4 mm eller 5 mm) gir høy forstørrelse. Okularer finnes i mange ulike prisklasser, avhengig av optisk kvalitet og egenskaper som stort  synsfelt.

BRENNVIDDE
...er enkelt fortalt den distansen lyset går gjennom stjernekikkerten – helt fra lyset først entrer inn via åpningen på kikkerten (diameteren) og helt frem til det et punktet hvor bildet blir fokusert skarpt. Stjernekikkerter finnes med både korte og lange brennvidder, og dette ser man ofte på den fysiske størrelsen (lengden) på stjernekikkerten.

F-TALL
F-tall / Focal Ratio (på engelsk) er stjernekikkertens brennvidde delt på diameteren. Dette tallet skrives f.eks. slik: f/8. Jo lavere f-tall desto lysere bilde får man, men ulempen er mindre tydelige detaljer på himmelobjekter som f.eks. planetene og Månen. Jo høyere f-tall desto mørkere blir bildet, men man ser detaljer bedre.

Generelt kan man si at stjernekikkerter med f-tall rundt f/10 eller høyere egner seg bedre for planetene og Månen, mens stjernekikkerter med f-tall rundt 5 eller lavere er ideelle for "deep sky"-objekter som stjernetåker, galakser osv.

FORSTØRRELSE
... er antall ganger objektet er forstørrelse gjennom stjernekikkerten/okularet – i forhold til det blotte øye. For å finne forstørrelsen bruk denne formelen:

MAKSIMALT ANBEFALT FORSTØRRELSE
... er den høyeste forstørrelsen en stjernekikkert "tåler" før bildekvaliteten blir for dårlig (uskarpt bilde). Her er vi tilbake til stjernekikkertens diameter og hvorfor denne er så viktig. Alle stjernekikkerter har en "tålegrense" for hvor høy forstørrelse den takler. Som en tommelfingerregel bruker produsentene følgende utgangspunkt:

Vi er ikke helt enige i dette, og synes produsentene overvurderer stjernekikkertene sine. Trekk fra 15-25% så havner man på et mer riktig nivå. En stjernekikkert med diameter på 70 mm tåler ikke 140x forstørrelse, og vi mener 100-120x forstørrelse er mer riktig. Det som skjer når man går over denne "tålegrensen" er at bildet blir veldig uskarpt, faktisk så uskarpt at du får en dårlig brukeropplevelse. Her er et beskrivende eksempel:

Jo større diameter, desto høyere forstørrelse kan man presse kikkerten til, og man kan også se detaljer bedre. Dette er spesielt viktig når man skal observere himmelobjekter som planeter – som fremstår svært små i de fleste stjernekikkerter.

Bilde under: En stjernekikkert med diameter på 250 mm (10”) er relativt voksen på størrelse.

ATMOSFÆRISKE FORHOLD
I mange tilfeller er de atmosfæriske forholdene helt avgjørende for å gi gode observasjonsforhold. Jordvarme som stiger opp i atmosfæren kan enkelte ganger ødelegge for de gode forholdene. Bildet fremstår som direkte uskarpt og bildet "skjelver" slik at det ikke er mulig å se detaljer og små objekter. Dette kan man dessverre ikke gjøre noe med, annet enn å vente på bedre forhold. Dessverre er det mange som tror dette er stjernekikkertens feil, men kikkerten gjør ikke annet enn å forstørre og forsterke de fra før vanskelige forholdene.

HVOR SKAL MAN STARTE?
Det kan være en god idé å starte med bruksområdet. Finn ut hva slags bruksområde du vil bruke stjernekikkerten (mest) til:

• DEEP SKY (stjernetåker, galakser og andre lyssvake himmelobjekter osv.)
• PLANETER

Dokumentet er fortsatt under arbeid...