VALG AV TELESKOP
Teleskop (på engelsk brukes ofte "spottingscope") kan enklest beskrives som en enkel, en-øyd, transportabel kikkert som gjengir bildet riktig vei (altså rettvendt og opp-rett), slik at det er godt egnet for observasjoner på landjorda.

Teleskopet har et bredt bruksområde og brukes til bl.a.:

• Utkikk fra hus/hytte/terrasse
• Fuglekikking
• Skytebane (herunder også skiskyting)
• Jakt
• Overvåkning

...og andre områder hvor det kreves kraftigere forstørrelse enn vanlige håndkikkerter kan tilby.

Lysstyrken til et teleskop blir gjerne målt etter objektivdiameteren. Jo større diameter, desto mer lys slipper inn. Normalt ligger objektivdiameteren et sted mellom 50 og 80 mm, men det finnes også større modeller med både 82, 85, 88, 95, 99, 100 og 115 mm. Prisen avhenger ikke alltid av objektivdiameteren alene, men også av type glass som brukes i optikken samt mekanisk kvalitet/presisjon og robusthet.

HVA KJENNETEGNER ET TELESKOP?
• Slank kropp
• Fokushjul plassert enten på toppen (som oftest) eller på siden
• Okularet plassert helt bakerst, rett eller 45 grader vinklet (ofte avtagbart)
• Stativfeste i bunnen (passer de fleste foto- og videostativer)

Den optiske konstruksjonen snur bildet riktig vei slik at bildet er opp-rett og rettvendt. Det finnes også andre optiske konstruksjoner som har en annen fasong og benytter større innslag av speil (Schmidt og Maksutov), og derfor har en mer klumpete form. Disse blir ikke omtalt her.

Okularene er ofte utskiftbare slik at man kan variere forstrørrelse, men de fleste velger i dag zoomokular, et okular som trinnløst kan variere forstørrelsen. Avhengig av størrelsen på teleskopet vil et zoomokular kunne gi forstørrelser på 15-45x, 16-48x, 18-54x og 20-60x som de vanligste. Forstørrelser under 15x er sjeldent, og forstørrelser over 60x er heller ikke veldig utbredt.

Høye forstørrelser gir "uheldige" bieffekter som:
• Mørkere bilde (høyere forstørrelse = redusert lysmengde)
• Bildet virker uskarpt (høyere forstørrelse = redusert bildekvalitet)
• Vanskelig å finne igjen motivet (smalere synsfelt)
• Rystelser i bildet (høyere forstørrelse krever mer stødighet fra stativet)

Så, hvordan velger man riktig teleskop til sitt bruk? Her er essensielle spørsmål man bør gå gjennom:

• Vinklet eller rett okularplassering
• Lysstyrke
• Forstørrelse/synsfelt
• Vekt
• Vanntetthet
• Pris
• Valg av stativ

VINKLET ELLER RETT OKULARPLASSERING
De aller, aller fleste velger vinklet okularplassering – nesten uansett bruksområde. Siden okularet står vinklet på teleskopet vil man ofte klare seg med et medium høyt stativ, og betraktningsvinkelen gjør at man kun trenger å lute seg ørlite fremover. Tradisjonelt har oppfatningen vært at rettlinjede teleskop er foretrukket til skytebaner og til skiskyting, ofte med begrunnelsen at det er lettere å sikte mot en blink om hodet, øyet og teleskopet peker i samme retning. Dette stemmer om man man kun bruker teleskopet med én fast forstørrelse. Men i dag er zoomokularer blitt mer vanlig enn okularer med fast forstørrelse, og da er det ikke noe problem å  zoome helt, finne igjen motivert og zoome inn. Ellers vil rettlinjede teleskop være en fordel om man f.eks. sitter i bil og observerer fugle- eller dyreliv. Da vil et teleskop med vinklet okularplassering bygge for mye i høyden.

LYSSTYRKE
Lysstyrken til et teleskop målt etter objektivdiameteren. Hva man trenger av lysstyrke avhenger helt av hva man skal bruke teleskopet til. Observerer man mye i skumring eller dårlig lys, er det helt klart en fordel med stor objektivdiameter slik at bildet blir så lyst som mulig. I skumring er det meget stor forskjell på 50 mm og 80 mm objektivdiameter. Observerer man derimot i godt lys er ikke nødvendigvis stor objektivdiameter noe absolutt must, og man kan gå for mindre modeller med 50-70 mm objektivåpning.

Men lysstyrken påvirkes også av forstørrelsen. Høyere forstørrelse "stjeler" mer lys enn lavere forstørrelse, og selv en modell med 80 mm objektivdiameter vil oppleve å bli betydelig mørkere når man øker forstørrelsen. Dette ser man tydelig, spesielt om man bruker zoomokular som gjør det mulig å trinnløst variere forstørrelsen fra f.eks. 20x til 60x. På laveste forstørrelse (20x) ser bildet lyst og flott ut, men med én gang man passerer ca. 30-40x forstørrelse begynner bildet gradvis å bli mørkere, før det mørkner betraktelig på høyeste førstørrelse (60x). Det er derfor ingenting galt med verken teleskopet eller øynene dine, men kun en ganske naturlig forklaring. Dette fenomenet er like synlig på alle teleskop, uansett merke og prisklasse.

FORSTØRRELSE / SYNSFELT
Synsfeltet avhenger delvis av forstørrelsen og delvis av hvordan okularet er konstruert. Noen okularer har vidvinkelkonstruksjon som gjør at de får et meget stort/bredt synsfelt som gir god oversikt, mens andre har et smalere/trangere synsfelt. Når vi snakker om synsfeltet, tenker vi da på bredden på det sirkelformede bildet man ser når man titter inn i okularet. Ser man ofte på fugle- eller dyreliv eller andre motiv hvor det kan være raske bevegelser, vil et teleskop/okular med stort synsfelt være å foretrekke.

VEKT
Vekten på teleskopet henger så klart sammen med lysstyrken og den fysiske størrelsen ellers. Skal teleskopet brukes mye på farten/reise er det en fordel å velge en liten og kompakt modell som ikke tar all verdens med plass og kan tas med som håndbagasje på fly og ihvertfall få plass i en sekk. Generelt vil en kompakt modell være enklere å ha med seg. Kompakte modeller vil si modeller med objektivdiameter på 50-60 mm. Skal teleskopet stå mye i ro på stue eller terrasse vil ikke vekt være like kritisk, og man kan fint velge en større og mer lyssterk modell uten tanke på vekt.

VANNTETTHET
Om formålet er å bruke teleskopet til observasjon fra hytte/hus/stue/terrasse er det ikke nødvendig å velge en vanntett model, selv om de fleste modeller er vanntette enten man vil det eller ikke. For aktiv utendørsbruk er det reell sjanse for at utstyret kan få seg en real dusj, og da er det greit å være på den sikre siden med vanntett utstyr. Samtidig må vi også nevne at selv om de fleste teleskop er vanntette, trenger ikke nødvendigvis okularet være vanntett. Det er nemlig ikke alle produsenter som tilbyr vanntette okularer til alle sine teleskopmodeller. Det har sjelden vært noe problem, og i den grad man snakker om fuktproblematikk her, er det snakk om dugg, ikke vann. Et okular som ikke er vanntett KAN potensielt dugge under svært ugunstige forhold, men man skal også da være klar over at dugg har en tendens til å forsvinne like raskt som det kom – så lenge det er snakk om ikke-vanntette okularer.

PRIS
Prisen på et teleskop vil avhenge av flere faktorer:
• Objektivdiameter
• Kvalitet på glasset som brukes i linsene
• Coatinger brukt på linser og prismer
• Mekanisk kvalitet/presisjon
• Robusthet

Det er ofte en sammenheng mellom pris og objektivdiameter, men det stemmer ikke alltid. Store, lyssterke og tilsynelatende imponerende modeller kan ha optikk av middels/dårlig kvalitet (men meget "hyggelig" pris), mens små, kompakte modeller kan ha oppsiktsvekkende god optikk (og derfor relativt høy pris i forhold til størrelse). Kvaliteten på glasset som brukes i linsene betyr mye for den optiske ytelsen, spesielt i vanskelig/dårlig lys. De dyrere modellene har ofte betegnelser som "HD" eller "ED" i modellnavnet. Det betyr at det er brukt glass av en type som bryter lyset mer nøyaktig, og resultatet er bedre oppløsning, bedre kontrast og bedre fargegjengivelse. Coatinger brukt på linser og prismer skal sikre at refleksjoner og lysgjennomgang blir best mulig, og slike spesielle coatinger påfører produktet en høyere pris, men det er verdt det. Rimelige modeller har ofte langt dårligere mekanisk kvalitet og presisjon enn dyrere modeller, og fokusmekanismen og fokushjul er det første man merker det på. Slark og/eller dødgang er gjerne mer følbart på de rimelige modellene, og det er noe man ofte må lære seg å leve med, for det nivået på det mekaniske er ofte ikke bedre enne dette, men det bedrer seg straks man kommer litt opp i pris. Robustheten og pris går hånd i hånd. Rimeligere modeller tåler rett og slett mindre enn dyrere modeller. Det er gjerne valgt langt simplere materialer over hele linja, fra innerst til ytterst. Dette betyr at ved evt. støt eller slag får en rimeligere modell ofte mye hardere medfart enn en dyrere modell, og vil med større sannsynlighet ha behov for service.

For en komplett overskt over våre teleskop, se HER.
For en komplett overskt over våre teleskop pakkeløsninger, se HER.